Ny hjelpesending til Balkan.

Den 19. oktober setter den store traileren til "En hjelpende hånd" igjen kursen mot Kroatia. I tillegg til de to sjåførene, blir også primus motor for hjelpesendingen, Brit Helene Stene og hennes medhjelper, "Lilleba" Olaug Stene, med. De har gjort et fantastisk arbeide med å samle inn, sortere og pakke alt som skal på traileren fra Sokndal. Vi besøkte de to driftige damene i går i den store lagerhallen i Sokndal, og kan bare konstatere,- dette blir en fantastisk hjelpesending.
Denne gangen går hjelpesendingen i sin helhet til byen Vukovar i Kroatsia. Det var her den tragiske krigen hadde sitt utspring i 1991, og enda er det dype sår og store behov. En slik hjelpesending vil fortelle dem at det er noen som tenker på dem i kjærlighet og med omsorg.
Vi kan ikke annet enn å ta hatten av for disse to driftige damene.

På gamle trakter....

Det er alltid hyggelig å komme hjem til "gamle trakter" hvor en trådte sine barnesko. Mange gode minner dukker opp.....
Også i år fikk vi tid til en ukes tid på vestlandet, Bjorøy, -hvor jeg vokste opp, og Lindås kommune hvor vi bodde i flere år før vi ble sørlendinger i kvinesdal.
Jeg har en mor som er 93 1/2 og bor i vårt barndomshjem på Bjorøy. Frisk og vital til både kropp, ånd og sjel. Det var godt å få være noen dager sammen med henne. Hun er bare helt fantastisk. Ofte tenker jeg på: Tenk for en rikdom det er å ha en mor som er over 93, men allikevel så vital. Hver dag er hun ute og går lange turer og følger med i aviser(Bergens Tidende så klart), radio og TV.
Samtidig med at vi besøkte mor, hadde vi også møte på det gamle bedehuset på Bjorøy. Her har jeg mange gode minner fra, og her ble selve "grunnsteinen" i mitt liv lagt, på søndagsskolen og i møter. Jeg er dypt takknemlig til de "gamle" pionerene som viste meg veg.
Videre fikk vi møte Edith sin søster og hennes familie + at vi fikk hilse på flere andre venner, og ha møte i Betania Knarvik/Isdalstø. Koselig å møte så mange igjen. Noen av de eldre er gått bort, men godt å møte de som enda var tilstede.
Spesielt hyggelig var det å møte Svein og Laila til en hyggelig kopp kaffe og en god prat før møtet, sammen med Sveins søster, Jorunn og hennes mann Svein Atle. I møtet fikk vi også hilse på våre gode venner Jakob og Ellen Åsebø + flere andre. Edith tok gitaren og sang i møtet, og jeg fikk dele Guds ord med dem. Det er først når en har vært vekke fra venner noen år at en ser hvor verdifullt vennskap er.
Bildene viser litt av vestlands-turen vår.

Bildene: Sammen med min mor hjemme i stua hennes i Skiparvik.
Edith synger i møtet i Betania.
Vi besøkte Bjorøy Bedehus. "Guds ord er vårt arvegods", står det på veggen.
Barndomshjemmet i Skiparvik på Bjorøy.
Båthavna i Skiparvik. Bergen lufthavn, Flesland til v. i bakgrunnen (på andre siden av fjorden).
Hjemme hos våre gode venner Svein og Laila Børtveit.

Tilbake fra Herlige dager i Kroatsia.

Det ble 12 herlige og travle dager for meg i Kroatsia. Bildene vil fortelle litt av historien.
Etter en nesten 5 timers lang kjøretur fra Budapest i Ungarn med Boshidar og Dragan var jeg endelig fremme i Orahovica. Allerede samme kveld, - fredag-, talte jeg på møte i Durdenovac. Her ble en frelst! Han heter Miroslav. Det var herlig å møte vennene igjen. Så gikk det slag i slag med møter søndag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag. Siste søndagen startet med dåp kl. 09.00 i innsjøen ved Orahovica. Miroslav som ble frelst fredagen i uka før og Angelka ble døpt. Etterpå var det fest-stund i menigheten i Orahovica kl. 10.00 og på kvelden i Durdenovac.
I tillegg til alt dette fikk jeg tid til å ordne med å klargjøre vår nye leilighet i menighetslokalet i Orahovica. Elektrikere, rørleggere, snekkere og malere er nå ferdige med sitt, - endelig! Nå er sofaen er på plass, - og ellers det aller meste. Takk til alle dere som har hjulpet med midler for å få det til!
Fremfor oss nå ligger travle uker med en rekke besøk i forskjellige menigheter.
Hilsen Øystein
Bildene: Forsamlingen i Durdenovac siste søndag kveld.
Sammen med Miroslav som ble frelst og døpt.
Angelka "oppreist med Kristus" like etter dåpen.
Kjøkken-kroken og sofa-kroken i vårt lille nye hjem i Kroatsia.

Hektisk ferie med mange møter.

En hektisk "ferie" med mange møter venter oss framover.
Den 31. juli drar jeg tilbake til Kroatsia for 14. dagers møter. Vår nye menighet trenger meg.
Her er en oversikt over en del av møtene i Kroatsia:

Fred. 31. juli kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Sønd. 02. aug. kl. 10.00 Betania, Orahovica
kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Tirsdag 4.aug. kl. 19.00 Betania, Orahovica.
Onsdag 5.aug. kl. 19.00 Kr.Fellesskap, Durdenovac.
Torsdag 6.aug. kl. 19.00 Betania, Orahovica.
Fredag 7. aug. kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Søndag 9. aug. kl. 10.00 Betania, Orahovica.
kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Tirsdag 11.aug. kl. 19.00 Betania, Orahovica.

Onsdag 12. august, retur til Budapest og fly til Norge.
Under møtene i Norge vil vi spesielt presentere et prosjekt for å bygge opp et hjelpe-senter for foreldreløse barn og enker i Kisumu-distriktet i Kenya.
Her er møtene i Norge:
Fredag 14. aug. kl. 19.30 Hus-fellesskap hos Magnus og Marit Stokka, Kvinesdal.
Søndag 16.aug. kl. 11.00 Kirken i Dalen, Kvinesdal.
kl. 19.00 Filadelfia, Tonstad.
Torsdag 20.aug kl 18.00 Bjorøy Bedehus.
Søndag 23. aug. kl. 19.00 Betania Isdalstø, (Lindås kommune)
Søndag 30. aug. kl. 18.00 Filadelfia Vågsbygd (Kristiansand)
Søndag 6. sept. kl. 19.00 Filadelfia Mandal.
Fredag 11. sept. kl. 19.00 Sanitetshuset Skotterud.
Søndag 13. sept. Oslo. Sted og tid annonseres senere.

Mandag 14.september tar vi Kiel-ferja fra Oslo og starter vår tilbaketur til vår tjeneste i Kroatsia og Balkan.

Ha en fin ferie fortsatt !

Via Romania og hjem til Kvinesdal.

Hjemturen i år ble noe forlenget ved at vi ble bedt om å besøke den store menigheten, Elim Church, i Timisuara. De ønsket hjelp med å sette opp et plan for en nyetablering av menighets-bibelskole. Pr i dag er de en underavdeling av fakultetet i Osijek, men for å studere etter det opplegget, må en ha studiekompetanse. Nå ville de legge et opplegg til de mange som ikke hadde videregående skole. Mange evangelister og pastorer trenger en praktisk-teologisk grunnutdanning. Fra kommende skoleår vil vi engasjere oss noen weekender med undervisning i Timisuara. På det ene bildet ser du meg sammen med rektor Corneliu Constantineu og pastor Motz i menigheten. Bildet over er av bibelskole-bygget i Timisuara.
Samtidig med vårt besøk i Timisuara besøkte vi en enslig mor med to barn som vi støtter fast med Euro 100,- hver måned. Ildiko og hennes to barn, Patricia og Elvina. De trenger fortsatt vår hjelp for å overleve. På det øverste bildet ser du dem sammen med Edith.
Om du vil "adoptere" denne familien, og ta en del av kostnadene for å hjelpe dem, ta kontakt med oss. Ildiko snakker litt engelsk og kan kommunisere på enkel engelsk via internett.

Flott stevne i Sarons Dal

Etter en forlenget hjemtur, -via Timisuara i Romania-,(skriver mere om det i en senere blog) kom vi hjem noen dager før stevnet åpnet i Sarons Dal. Jeg hadde lovet å hjelpe under samtlige kveldsmøter med simultan-tolking fra norsk til engelsk for utenlandske gjester. Det betyr at jeg oversatte alt som ble sagt og endatil en del av sangene, samtidig med at det skjedde. Det krever sitt å høre neste setning samtidig med at en gjentar setningen som er sagt på engelsk. Etter 2 timers lange møter kjenner en seg naturlig nok sliten, -men samtidig velsignet.

Det ble et fantastisk flott stevne. -og høydepunktet var naturlig nok besøket av evangelist Reinhard Bonnke på onsdagskvelden. Jeg hadde gleden av å få hilse på ham og utveksle noen tanker før han hastet videre til flyplassen....

Samtidig med at stevnet pågikk har vi holdt på med å pusse opp stua i huset vårt. Nå nermer det seg slutten, - og det skal bli godt å bli ferdig.

Fredag 31.juli drar jeg tilbake til Kroatsia for 14 dager. Vår nye menighet i Durdenovac trenger meg.

Historisk dåp.

Hei.

Det er en tid siden vi la inn nyheter på bloggen, men vi har vært på reise, og like før det, var det flytting, så vi hadde ikke tilgang til nettet. Men her er vi igjen, med noen små oppsummeringer.

Like før vi drog hjem, hadde vi en historisk dåp i innsjøen i Orahovica. Det er første gang det har hendt. Og de to dåpskandidatene, Lidija og Nikola, var de første fra Durdenovac som ble døpt. Vi har fått melding etter at vi kom hjem at nå er det flere som vil bli døpt.

På bildene ser dere meg sammen med dåpskandidatene like før dåpen, og selve handlingen. Det siste bildet er fra menigheten i Orahovica hvor vi hadde forbønn-stund for de nydøpte.