Mors 95-års dag.

17. februar ble mor 95 år, og lørdag 19. samlet hele familien seg rundt henne og feiret dagen i de flotte lokalene på Bjorøy grendehus og skole. Ca. 40 barn, barnebarn og oldebarn var samlet. I tillegg hadde hun invitert flere av sine svigerinner. To av dem over 95 år. Tydelig at det er noen sterke gener i familien.
Det ble en flott dag, og det er en Guds gave til oss å ha en mor som har en slik høy alder, - og samtidig er frisk og før på alle områder. Hun bor i vårt barndomshjem på Bjorøy vest for Bergen, går turer hver dag og lever et sunt liv både timelig og åndelig. Hun ville ikke ha noen gaver, men utfordret oss alle til å gi en gave til Leger uten grenser. Vi gratulerer henne så mye med dagen og dager som kommer.
Bildene: Noen av gjesteme.
Mor ønsker velkommen til festen.
Mor og to av mine tanter, Signy og Klara, begge over 95 år.

Balkan-konferanse i April.

Jeg har siden november jobbet med å legge opp en konferanse for hele det tidligere Jugoslavia. Dette ut fra instituttet for evangelisering og menighetsplantning som jeg er leder for ved fakultetet i Osijek. Med meg i planleggings-gruppen har jeg biskopen for baptistmenighetene samt presidenten for AOG pinsebevegelsen her. I tillegg er dr.Antal Balog fra fakultet med som koordinator og kontaktperson. Et flott team å jobbe med.
Konferansen er beregnet på pastorer og andre menighets-ledere, samt misjonærer. Vi inviterer fra Slovenia i nord-vest til Kosovo og Macedonia i syd-øst.
Som hovedtaler har vi fått med oss Gunnar Jeppestøl fra Vennesla og Norge. Det gleder jeg meg veldig til. I tillegg vil Rektor dr. Peter Kuzmic og vi i planleggingsgruppen ha våre sesjoner og work-shops.
Målet for konferansen er å styrke fellesskapet mellom ledere som ble splittet av en nasjonalistisk krig, og igjen finne tilbake for evangelisering og nyplantning av menigheter.

Møte med krigsveteraner i Durdenovac.

22 januar, - like etter at jeg kom tilbake til Kroatia -,hadde menigheten, sammen med den lokale gruppen av krigsveteraner, lagt opp til møte i kulturhuset i Durdenovac. Mange veteraner hadde tidligere på dagen vært i en politisk demonstrasjon i Vokuvar. Dette gjorde at det nok ikke kom så mange som forventet, men et 40 talls mennesker hadde møtt opp. Det ble et flott møte med en noe annen stil enn det vi vanligvis har i våre evangeliske sammenhenger, men evangeliet ble formidlet på en klar måte både gjennom sangen fra Stevo og Katarina og fra meg som talte om helbredelse i Jesus Kristus for de indre sår. sårene i sjel og sinn. Gjennom dette møtet fikk vi kontakt med en rekke nye mennesker, og på den måten kan vi være dem til hjelp når de trenger oss.
Mange sliter med traumaer etter den vonde krigen på 90 tallet, og det er lite professjonell hjelp å få. Det går mest på å dempe symptomene med piller, - og noen løser det med alkohol. Det er mange familietragedier i julsporene etter krigen, og her ere et område av nødhjelp hvor vi vil stille oss til rådighet.
Litt kjekt er det å registrere at etter at vi hadde hatt dette møtet med dem, tok den katolske presten kontakt med dem og gjerene ville ha et møte han også. Det møtet skal være i morgen, lørdag 12. februar. Godt at vi sammen kan støtte dem.

Menigheten i Virovitica åpnet.

Det var en stor dag i Virovitica da vi åpnet den nye menigheten. Pastor Dalibor kunne ønske velkommen venner fra fjærn og nær som fylte salen. I flere år har det vært en liten husmenighet / bønnegruppe som har kommet sammen en kveld i uka i utkanten av byen. Men gruppen har vokst, og nå var det tid å finne et mere offentlig og sentralt samlingssted. Lokalet vi har fått leiet ligger sentralt i byens sentrum, og det gir store muligheter for å nå ut til byens befolkning. Som hovedtaler for åpningsdagen hadde vi fått med oss presidenten for Assemblies of God i Kroatia, Damir Spoljaric. Stevo og Katarina ledet oss i lovsang, og flere pastorer kom med hilsener. Flere damer hadde laget lunsj til hele forsamlingen, - og som om ikke det var nok, ble det også kaffe og kaker til alle. Her passer det å avslutte som gutten skrev i stilen på skolen: "Alle var samde i at det hadde vore ein gild dag".
I tiden fremover vil vi nå ha to møter i uka. Tirsdag kveld kl. 18.00 og søndag formiddag kl. 10.00.
Bildene: Fullsatt forsamling på åpningsmøtet. Damir Spoljaric framme til v. i bildet.
Pastor Dalibor ønsker velkommen.

700 julepakker til barn i Durdenovac.

Jeg lovte i min blogg i går å legge ut en serie nyheter dag for dag fremover. Og når en lover noe, er det best å holde ord.
I det vi reiste hjem til Norge før jul, kom en stor trailer fullastet med julegaver fra Irland. Av disse fikk vi ca. 700 pakker til å dele ut i Durdenovac.
Stevo og Katarina hadde satt sammen et flott program sammen med de unge de har piano og gitar-timer med, og Dado fra menigheten i Orahovica, hadde øvd inn et program med de unge fra menigheten der.
I et samarbeid med det lokale sosialkontoret, hadde vi invitert 700 fattige barn med foreldre til julefest. Selv om kinosalen er stor, rommer den "bare" 350 personer, så vi måtte ha to samlinger etter hverandre for at alle skulle få være med. Jeg har sett video av festene, og det er bare helt fantastisk og rørende å se kinosalen stappfull to ganger med glade barn og foreldre. Fra den lokale gruppen av krigsveteraner stilte lederen, Zelko Bracun og sekretæren Tanja, opp og ledet programmet, mens Stevo formidlet julens budskap.
I tillegg til dette, besøkte de også et senter for utviklingshemmede barn i byen, og som om ikke det var nok, fyltes også kinosalen i Orahovica med barn som fikk delta i juleprogrammet og få sine julepakker.
Totalt ble det delt ut 1000 julepakker, og for de fleste ble nok dette den eneste julepakken de fikk.
Da jeg var ung lære jeg et lite ordtak: Den største gleden du kan ha det er å gjøre andre glad. Og Jesus sa det slik: "Det du har gjort mot en av disse mine minste, det har du gjort mot meg."
Slik var hele menigheten med og bragte lys og glede inn i en tung og grå hverdag for såvel barna som foreldrene. Samtidig fikk vi som menighet møte mange som ellers ikke har kontakt med menigheten. Menighetsarbeide er langsiktig arbeide. Og en må alltid så før en kan høste.
Jeg er stolt over våre flotte medarbeidere og menigheten. Tusen takk skal de ha for kjempemessig innsats.
Bildene: 1: Katarina sammen med noen av sine piano-elever som deltok med program.
2: Kinosalen fullsatt to ganger. Fantastisk syn !

Joda, - det er liv i meg :=)

Mange har etterlyst nyheter på bloggen, og nesten lurt på om det fortsatt var liv i meg. Jo da, det er det, selv om det ble mye leger og sykehusopphold mens jeg var hjemme i jula. Måtte innlegges på grunn av akutt galle-blære betendelse. Skal ha en operasjon i den forbindelse når jeg kommer hjem igjen i slutten av måneden. Har lenge ventet på å få behandling med elektrosjokk for hjertet. Endelig lyktes det, og det ser ut til at hjerteflimmer og urytmiske hjerteslag er historie. Kjenner meg mye bedre, men skal ha kontroll når jeg kommer hjem igjen. Skal også ha en del andre kontroller, så det blir tett mellom spesialister og andre leger i en hektisk måned. Full EU-kontroll.
Det var koselig å få være sammen med alle våre noen dager i jula. Når vi er spredt fra Tromsø i nord til Oslo i øst og Kvinesdal i sør, er det ikke en selvfølge at det passer for alle. Derfor var det ekstra koselig å se alle rundt bordet jule-kvelden.
I midten av januar reiste jeg tilbake til Kroatia for en del viktige begivenheter. Ny menighet er blitt åpnet i byen Virovitica, vi har hatt et spennende møte med krigsveteraner i Durdenovac, og jeg har hatt møter med planleggingskomiteen for den store Balkan-konferansen jeg har ansvar for i april. Dette og mere til vil jeg nå i dagene fremover legge ut på bloggen. Så gå inn hver dag og se om det er noe nytt.
la meg også nevne at jeg blir her nå til 16. februar. Da kjøres jeg til Budapest for så å ta fly via Oslo til Bergen. Skal opp og feire min spreke mors 95-års dag. (Se øverste bildet)

Bildene: 1: Sammen med min mor som bor på Bjorøy ved Bergen. Hadde kledd meg opp i mine såkalte "akademiske regalier" for anledningen. 2: Vårt barne-barn, lille Daniel.