Etter en hektisk og velsignet periode på Balkan, er det godt å være hjemme noen uker. Men når en har hus og familie blir det travelt også her, - og så skal en besøke venner og menigheter, noe som er en stor glede. Det blir litt bil-fiksing for bilene til guttene, + at jeg har fått overtatt en grei bil for en billig penge til å ha når vi er hjemme. Dermed slipper vi å kjøre den lange veien frem og tilbake. Det er en volvo 460, 94 modell som er i grei stand. Bilen er EU-godkjent, og om noen dager skal jeg sette skiltene på den. Dermed har vi bil når vi kommer hjem til jul.
Ellers har det vært en stor opplevelse å være med på det store sommerstevnet i Sarons Dal. Mye fantastisk flott forkynnelse og undervisning og flott fellesskap. Det har ladet batteriene, og en kjenner seg velsignet og fornyet til en ny runde på Balkan.
Vi har allerede kjøpt billetter til den 25. august. Da kjører vi nedover med vår Crysler Grand Voyager som jeg har bygget om til en 7-seter, og er helt topp for menighetsarbeidet der nede. Og så står volvoen klar til vi kommer hjem til jul.
Rapporter fra Stevo og Katarina forteller at arbeidet i Durdenovac opplever en fin tid. Vi takker Gud for disse to unge medarbeiderne som med iver og pågangsmot har gått inn i arbeidet. Nå har de fått bilen de så lenge ventet på, og selv om det har vært noen småting ekstra å fikse, har de fått en grei bil til tjenesten. Det er en 98 modell Pegeut 106.
Denne uka har vi hele familien samlet her i Kvinesdal. Det er ikke ofte vi har alle samlet, så det blir nok et familiebilde tatt i løpet av dagen.
Bildene: Volvoen jeg fikk overta for vrak-panten. To nye dekk og nye bremseklosser foran, så var den EU-godkjent.
Nederste bilde: Her er jeg iført mine såkalte regalier sammen med mor som er 94 1/2 år gammel.
