Dåp.

Klokka ni i dag tidlig møttes vi til dåps-handling ved den flotte innsjøen i Orahovica. Det var to venner fra Durdenovac som ble døpt, Kaja, som ble frelst i fjor, har lenge gått og kjempet med dåps-spørsmålet. I dag fikk hun oppleve velsignelsen av å være lydig mot Jesu klare befaling. Velimir ble frelst under besøket til Euromission i påska. For han var det ikke noe spørsmål. Selv om han aldri før hadde sett bibelsk dåp, var han den første som meldte seg. Sjelden har jeg sett en slik spontan glede. Da jeg endelig fikk han opp av vannet, dukket han under igjen, og da han gikk opp stigen kastet han seg like godt ut i vannet en gang til og tok en ekstra svømme-tur. Han var bare glad, - og glede er ett av gjenfødelsens største og flotteste kjennetegn. Etter dåps-handlingen samlet vi oss til gudstjeneste i menigheten i Orahovica, og i kveld skal vi ha et skikkelig lovprisnings-møte i Durdenovac. Vi har flere som vil bli døpt, og jeg har allerede annonsert at straks vi er tilbake vil det bli ny dåp den 29. august.
Bildene:1: Dåpskandidatene sammen med Jeremy (med trombonen), Stevo, og pastorene, Øystein og Slobodan. 2: En strålende glad Velimir etter at han ble døpt. 3: Kaja blir døpt.

Stor dag ved fakultetet.

Det er alltid stor høytydelighet når studentene får sine diploma etter endt studier, 4-årig teologisk utdannelse,(BA i teologi) eller sin mastergrad etter endt studier (6 år), I tillegg til min undervisning i Misjon og menighetsplantning + kristen pedagogikk, har jeg i år vært mentor(studie-veileder) for vår pastor-frue, Lidija Stojkovic, som i en alder av 50 år gjorde ferdig sin BA i teologi som fjern-elev. Spesielt i vår-semesteret har vi jobbet hardt for å nå målet, - og siste eksamens-papir ble levert to dager før avslutningen. Hun gikk ut med høyeste karakter, -og det var stor glede både hos henne, ektemannen, Slobodan, og sønnen, Bojan, som var tilstede. Og jeg må inrømme, - jeg delte gleden fullt ut.
Bildene: 1: Slobodan, Lydia og Bojan smiler fornøyd og glad. 2 En glad Lydia sammen med sin stolte mentor.
Jag gratulerer.

Flott week-end.

Stevo og Katarina ledet oss i en herlig bønnemøte i Durdenovac sist fredag. Lørdag var vi igjen over til vår lille husmenighet hos Romeo og Sandra i Kutjevo. Her fikk vi en herlig stund sammen med lovsang, bønn og Guds ord. Samtidig fikk vi igjen se bilen som Stevo og Katarina skal ha som sin tjeneste-bil. Det viste seg at det var en del ekstra papirer som måtte ordnes før vi får skilt på den, men når det er klart, er skiltene på plass. Men ting kan ta tid, - og her, - som andre steder må en være tålmodig.
Søndag formiddag talte jeg her i Orahovica om å overvinne frykten for "Goliat", og å møte utfordringene i Jesu seierrike navn.
Søndag kveld var det igjen samling i Durdenovac, -og selv om det ble et kraftig regnvær med lyn og torden, var det en fin forsamling som møtte opp for å høre Lela tale. Sjelden har jeg hørt en så flott preken. Hun talte om hvordan Gud etterjager oss med sin kjærlighet for å vinne oss tilbake til fellesskap med seg i sitt rike. Flere søkte forbønn og samtale i avslutningen av møtet.
Møtene denne uka blir med fokus på dåpshandlingen vi skal ha neste søndag morgen kl. 09.00 Vi har to klare kandidater, - og jeg tror nok det blir tre.
Tiden gor fort, - og allerede 5. juli setter jeg meg i bilen og kjører hjemover til Norge.
Bildet: Lela taler i Durdenovac.

Innvielse av Stevo og Katarina

Det ble en flott og høytidelig kveld i Christian Fellowship i går kveld da Stevo og Katarina ble innviet til sin tjeneste i menigheten. Hele 60 personer hadde funnet veien til vårt møte-lokale.
Møtet ble innledet med at jeg orienterte om prosessen med å finne et ektepar som kunne gå inn i tjenesten med oss, og hvordan Gud hadde lagt tilrette for Stevo og Katarina. Deretter ble det forbønn og innvielse av dem. Pastorn i Nasice, lederen for husgruppa i Kutjevo og en søster fra Gurdenovac ledet i bønn for dem. Det ble en gripende stund. Så ble det lovsang og lovprisning, før Stevo og Katarina sang og spilte. Katarina delte sitt vitnesbyrd med oss om hvordan hun som ung hadde opplevd Guds kall, og hennes glede over endelig å få gå inn i full tids tjeneste. Så var det Stevos tur til å tale til den store forsamlingen. Det var en fantastisk fin tale, hvor han i syv punkter skisserte hvordan vi kunne nå ut til folket med evangeliet. Møtet ble avsluttet med forbønn for spesielle behov, lovsang og masse gode kaker som flere hadde bidratt med. Vi kan trygt si at kvelden ble en milepel for Durdenovac, og vi ser frem til et rikt samarbeide med disse to unge Herrens tjenere. Husk dem i dine bønner.

Til Kutjevo, vår nye husmenighet.

I går, lørdag tok vi igjen turen over til Kutjevo for å besøke Romeo og Sandra og deres familie. Her vil det vokse frem en husmenighet. Samtidig fikk Stevo og Katarina se den "nye" bilen sin. Det så ut som et håpløst prosjekt da jeg begynte å plukke av alle de skadde delene, høyre forskjerm, frontlys, støtfanger, panser + +. Men nå er bilen blitt fin. Alt er på plass, og den nesten smilte til oss, så vi måtte bare smile tilbake og takke Gud. Denne uken håper vi at vi får den godkjent og får på plass nye kjennemerker. I mellomtiden deler vi på min bil, og det går svært bra.
Samtidig som vi var der, hadde vi fellesskap med lovsang, bønn, personlige vitnesbyrd og et ord fra Herren.

Stevo og Katarina ankom i dag.

Våre to nye medarbeidere, Stevo og Katarina ankom i dag. Jeg møtte dem da de kom med toget til Pecs i Ungarn, og kjørte direkte til våre gode venner i Durdenovac, Josip og Slavica for en herlig lunsj. Så bar det videre til leiligheten som var gjort klar for dem like ved menighetslokalet. Blomster og frukt på bordet og et ikke helt tomt kjøleskap fortalte at de var velkommen hjem til sitt nye hjem her i Kroatia. En ny epoke i to unges liv som vil tjene Herren.
Neste søndag vil deres tjeneste bli markert med innvielse.
Vi gleder oss over dem, og sier et STORT velkommen.