En kort notis i en travel hverdag.

Det blir bare tid til en kort liten notis i dag. Traileren med nødhjelp satte kursen hjemover igjen i går ettermiddag. Vi er takknemlig for den flotte lasten med nødhjelp til Vokuvar. Litt tok vi også av her i Orahovica.
I dag er jeg på seminar ved fakultetet i Osijek. Det er en markering av "20 Years of Freedom" etter kommunismens fall. Det er delegater fra Makedonia i syd til Bulgaria, Romania, Bosnia, Serbia, Kroatsia ++++. Konferansen er over på lørdag, og da blir Stevo, - vår kommende medarbeider? med meg til Orahovica. Han skal være med oss i 2-3 uker for å bli kjent med arbeidet. Be at Herren viser oss klart om det er Guds vilje at det er han og kona som skal bli våre medarbeidere.
I kveld er det stor høytidelighet på fakultetet. To personer skal utropes til æres-doktorer, - da må jeg kle meg i finstasen med kappe og øvrig akademisk utstyr :=) ja, ja, slik er det nå...
Skal legge inn mere på denne bloggen i morgen.
Bildet viser Edith sammen med "mannskapet" som kom med hjelpesendingen. De står fremfor et skilt som viser at det enda ikke er ryddet for miner like bak dem.

Bryllup, hjelpesending og mere....

Lørdag ettermiddag kl.18.00 hadde vi historiens første evangeliske bryllups-seremoni i Durdenovac. Det flotte paret, Zoran og Martina gav hverandre sitt JA i nærvær av familie og venner i en fullsatt sal. Vår pastor i Orahovica, Slobodan Stojkovic, stod for selve det formelle ved vielsen, mens jeg hadde gleden av å tale til brudeparet og gjestene.
Etterpå kjørte vi i kortesje til Park Hotel i Nasice for å feire. Det ble en fantastisk kveld. Søndag kveld kom de til møte i Durdenovac, og Zoran hadde med seg den flotte bibelen jeg overrakte dem som gave fra menigheten. Vi ønsker dem Guds velsignelse på veien videre.

Traileren med nødhjelp fra Norge laster opp i morgen kl. 12.00 og kl. 21.00 seiler de ut fra Stavanger til Hanstholm. Vi venter dem ned her lørdag kveld. Mandag blir de så fortolling i Vokuvar og lossing. Be for en trygg tur nedover, og at fortollingen vil gå uten problemer.

I slutten av neste uke får vi spesielt besøk. Vi har kalt et ungt ektepar fra Makedonia/Slovakia til å tjenestegjøre som evangelister i menigheten. Han kommer nå for å være her i 3 uker for å bli kjent med den nye, unge menigheten, og så ber vi om Guds ledelse for dem. Han gjorde ferdig sitt 4 årige studie i teologi ved fakultetet i Osijek nå i vår, Samtidig er han en fin lovsangsleder, og hun er utdannet pianolærer og er utrolig dyktig ved pianoet. Jeg vil senere komme tilbake med navn og bilder. Be om Guds ledelse for dem, og at vi vil klare å reise de midler som treengs for å underholde dem.

Vi takker alle dere som trofast står med oss i arbeidet. Gud velsigne dere rikelig!

Her følger min bryllupstale til brudeparet ( den skriftlige versjonen):

Dear Zoran and Martina, family and friends.
A few days ago I met Zoran and Martina as they came to talk with us concerning the
wedding. Zoran was wearing a special T-shirt with an illustration of a bride and a groom.
The bride had a big smile on her face, but the groom looked rather sad, -and the text on the shirt said: “GAME OVER.” But I can assure you, Zoran, - and all of you, that game is not over. It is now it starts for real.
I like to read a short text to you from Rom. 12; 9-10. "Love must be sincere. Hate what is evil; cling to what is good. Be devoted to one another in brotherly love. Honor one another above yourself," (NIV translation)
Life as a married couple is like a life-long journey together. Often into places we have been before, - and I could say a lot about that, but then we will not reach the restaurant in time for dinner.
But life also takes us into places where we have never been before, -and that journey starts for the two of you today.
When you come to places you have never been before, it would be wise to at least have a map, - or listen to people who have been there before, for advice.
20 years ago Edith and I were pastors for a church in Spain. One day we took the ferry across from Gibraltar to Marocco together with two friends. And we had never been there before.
As we entered the dock in Marocco lots of official guides flocked around us asking if we needed a guide. But politely, we refused them all.
Then one young gentleman, -he also a guide-, came over and asked if we needed a map. Oh, yes, we said. He gave sign that we should follow him, and we thought he would take us to a kiosk where we could buy a city-map. So after walking for a while, we stopped and asked him: Where is the map?
With a big smile he turned to us, pointed at himself and said: "I am the map"! There were nothing else for us to do, but to laugh.
And this living map, -if I should call him-, took us into small alleys and shops we would never been able to find without that living map. We for sure had a nice day and enjoyed the whole day together with him.
For our lives journey, God has provided us a living map. Zoran and Martina, - that also includes you as you are starting your journey together today. Jesus said: “I am the way, the truth and the life. No one comes to the Father but by me.” Meaning, -No one finds his way without that living map.
Edith and I have had the joy of following that living map together for more than 47 years. So I can for sure say that I speak with some experience, - and even authority here today.
First of all, - for the life long journey-, you will need a source of energy. Like a car would need petrol or diesel , so do you need a source of energy to keep you going, and to fill,- and even refill again and again when needed. That source is called LOVE. In the Greek language in the New Testament there are 2 words for love: AGAPE and PHILOS. And the AGAPE-love, the God given love-, is the source for the ongoing journey through all circumstances. And it is even the AGAPE-love that is the source for our philos-love.
As you will travel through new and different scenery and landscape, places you have never been before, -sometimes rough and difficult, and you might not know how to handle the situation, then remember: The source of LOVE will always be there for you. The name of that source is Jesus Christ. And at any point you can stop and refill. He said: Call upon me on the day of trouble, and I will deliver you.
As we are passing through changing and challenging landscape, you will discover that even you are changing. Your way of expressing your love towards one another will change as you travel together. It starts like a wild little waterfall in a creek, - but after some years it turns into a deep river. But the source, God, is the same, and the element, the love, is the same.
Sometimes in our lives journey we also experience like being sailing across an open and cold ocean. There are dangers in the water that you can barely see. The big mistake of the captain on Titanic was that he ignored the dangers of the icebergs floating in the cold water he was passing through.
There are timers in our lives, - and those days will come to you as well-, when there are icebergs in the water where the two of you are sailing. Don´t ignore them.
Why?
What you can see above the water is only a small part. The part down in the cold water is 9 times bigger than the visible part. And it was the part under the water that ripped Titanic apart.
In a way I can say it was not the iceberg alone that sank Titanic, but the ignorance and pride of the captain.
So, in times like that, sailing through cold water, be sure to turn to the pilot in charge, Jesus Christ, and ask Him to help you through, and He will!
Let us now look at some wise words from some kids 7 – 9 years old, and here what they think about love.
The first question they were asked was: “Why do people fall in love”?
One 8 year old boy named Manuel answered like this: “ I think you are supposed to get shot with an arrow, but the rest of it is not isn´t supposed to be so painful.”
On the question,- “What falling in love is like”, 9 years old Bark answered: “It´s like an avalanche where you have to run for your life”.
Well, Zoran and Martina, It´s too late to run now. Pastor Slobodan is soon ready to announce you husband and wife.
Then the most important question was this: “How do we make love endure?”
7 years old Dick answered like this: “Spend most time loving instead of going to work.” And Dave, 8 years old said: “Be a good kisser. It might make your wife forget that you never take out the trash.”
If you would ask a 67 years old husband with more than 47 years experience the same question, he would say: “Yes, spend a lot of time loving one another, but don´t forget work. And Zoran, don´t forget to take out the trash.
Then finally, - never forget the source of love!
God is love, and He will fill you with His agape and enrich your philos, -the love you can share with one another through all life.
Zoran and Martina, have a wonderful and loving journey together-. What ever comes in your way, let love be the answer to it all.

Nyheter fra Kroatia.

En uke er gått, - en ny har tatt fatt. Slik er det. Men midt i disse dagene som kommer og går, hvor dager blir til uker, uker til måneder, - og måneder til år, opplever vi Guds store omsorg og nærhet både i liv og tjeneste.
I går, søndag, hadde vi nattverds-møte i Durdenovac, over 30 samlet. Jeg hadde fått et klart vekkelses-budskap knyttet til Joh. 3: 14 - 18. Jeg hadde først talt her i menigheten i Orahovica. Tema: Levende tro. Så på ettermiddag møtte vi paret som vi skal vie på kommende lørdag. Bruden ble frelst hos oss(var en frafallen) for noen måneder siden, og da ville hun ikke lenger "leve i synd som samboer", proklamerte hun. I går kveld tok også han sitt standpunkt og tok imot Jesus. Det var herlig å se dem stå sammen og motta nattverden. Det blir et flott par, Zoran og Martina!!
Ellers skjer det mye her på bygget. Sist uke ble laminat-gulvene lagt i de to gjesteleilighetene. Så nå er de snart klar for å ta imot dere som vil komme på besøk.
Ellers er kontoret mitt ferdig, - og jeg har flyttet inn. Kjennes godt. Det som nå er vår store utfordring, er oppvarmingen av bygget nå når vinteren kommer. Komplett varmeanlegg for hele bygget vil koste oss ca. 80.000,-kr. Vi har bestilt anlegget i tro!!!
Denne uka skjer det ting både hjemme i Norge og her. Den store traileren med nødhjelp lastes opp i Sokndal på onsdag, og neste mandag setter den kursen mot Vukovar her i Kroatia.
Her hos oss har vi hus-møter i to hjem på onsdag kveld, i Durdenovac og Feri Chanci.
Ellers vil vi si takk til dere som hadde kafe på Frivillighets-sentralen i Kvinesdal sist onsdag. Alle spiste og ble mette. Takk skal dere ha som stilte opp og gjorde en fantastisk jobb.
Bildet av forsamlingen er fra en tid tilbake.
Den store traileren til "En hjelpende hånd".

Virksomheten i full gang.

Så, endelig ble det tid til en liten melding til dere igjen. Dager og uker flyr. Men midt i travelheten opplever vi Guds nærvær og Hans velsignelse. Sist søndag var det godt over 40 samlet til møte i Durdenovac, og det ble en lang kø med mennesker som søkte forbønn. Det ble sent før vi endelig kom oss hjem igjen. Men Gud møtte mange behov, både fysiske og åndelige.
Edith og jeg tok oss tid til 3 dager i Ungarn i slutten av forrige uke. Vi besøkte byen Heviz ved Balatonsjøen, hvor Ediths søster var sammen med en reisegruppe fra Norge. Det ble 3 forfriskende dager med bading i varme kilder, avslapping og god mat. Sommeren hjemme i Norge viste seg ikke fra sin beste side i år, så det gjorde godt å få lade batteriene skikkelig. Vi har, - og har ellers hatt- et utrolig vær her nede siden vi kom. I dag er det +26 på gradestokken, - og det tar vi imot med takk.
Ellers har vi begynt med husgrupper i menigheten annen hver uke. Så langt er det to grupper, - og det er fullt hus begge steder. Her kommer venner og naboer for å høre vitnesbyrdene og bli bedt for. Allerede på første samling i en husgruppe, var det en som ble frelst og en som ble helbredet. I kveld, onsdag, er det Jeremy som har bibelstudie i menighetslokalet, - og så neste onsdag er det husgruppe igjen.
Som jeg kanskje nevnte i forrige blogg, er vi nå blitt anerkjent som selvstendig menighet av de evangelispe pinsemenighetene her i Kroatsia (AOG). Det er både en utfordring og en anerkjennelse.
I morgen, torsdag, skal jeg ha samtaler med et par som ønsker at jeg skal vie dem. Hun var en frafallen, men blr frelst på et av våre møter for ikke lenge siden, og nå vil hun og samboeren at jeg og pastor Slobodan skal vie dem. Det blir den 16.okt. Igjen en merkedag for menigheten.
Ellers har vi det godt på alle felt. Vi er endelig kommet i orden i leiligheten her på menighets-senteret, og selv om vi har bare 51 m2 å bevege oss på, trives vi i vårt lille "reir" her opp under taket i 3. etg.
Jeg har endelig fått inn møblene og ellers utstyret på kontoret mitt, og håper å være i orden med det også på lørdag. Så langt er det bare laptoppen som holder kontakten med utenverdenen.
Gud velsigne dere alle, -og takk for at dere står med oss i arbeidet.
Edith og Øystein

Bildene:
1: Utsnitt av forsamlingen under årskonferansen for pinsebevegelsen (AOG)i Kroatsia.
2: Boshidar og Jeremy leder lovsangen i Durdenovac.