Tilbake i Kroatsia.

Så er vi igjen tilbake i Kroatsia, og til tjenesten vår her.
De siste dagene i Norge besøkte vi en venneflokk på Skotterud. Veldig hyggelig å møte disse vennene igjen. Videre besøkte vi "Word of Life"-menighetene på Askim og i Oslo. Det er menigheter med hovedsakelig filippinere i Norge.
Vi er enda ikke kommet skikkelig i orden med mitt nye kontor i menighetsbygget, men håper at jeg kanflytte inn på nylagt gulv på mandag. Da vil jeg komme med mere fyldig rapport og bilder på bloggen. Dette som en liten hilsen fra "laptoppen". Vi trives i vår lille leilighet i 3.etg. på menighets senteret her i Orahovica, og nå er nesten alt på plass. Skal henge opp gardiner i morgen.
Ellers opplever vi endelig sommer, -etter en svært så våt og regnfull sommer.

Ny hjelpesending til Balkan.

Den 19. oktober setter den store traileren til "En hjelpende hånd" igjen kursen mot Kroatia. I tillegg til de to sjåførene, blir også primus motor for hjelpesendingen, Brit Helene Stene og hennes medhjelper, "Lilleba" Olaug Stene, med. De har gjort et fantastisk arbeide med å samle inn, sortere og pakke alt som skal på traileren fra Sokndal. Vi besøkte de to driftige damene i går i den store lagerhallen i Sokndal, og kan bare konstatere,- dette blir en fantastisk hjelpesending.
Denne gangen går hjelpesendingen i sin helhet til byen Vukovar i Kroatsia. Det var her den tragiske krigen hadde sitt utspring i 1991, og enda er det dype sår og store behov. En slik hjelpesending vil fortelle dem at det er noen som tenker på dem i kjærlighet og med omsorg.
Vi kan ikke annet enn å ta hatten av for disse to driftige damene.

På gamle trakter....

Det er alltid hyggelig å komme hjem til "gamle trakter" hvor en trådte sine barnesko. Mange gode minner dukker opp.....
Også i år fikk vi tid til en ukes tid på vestlandet, Bjorøy, -hvor jeg vokste opp, og Lindås kommune hvor vi bodde i flere år før vi ble sørlendinger i kvinesdal.
Jeg har en mor som er 93 1/2 og bor i vårt barndomshjem på Bjorøy. Frisk og vital til både kropp, ånd og sjel. Det var godt å få være noen dager sammen med henne. Hun er bare helt fantastisk. Ofte tenker jeg på: Tenk for en rikdom det er å ha en mor som er over 93, men allikevel så vital. Hver dag er hun ute og går lange turer og følger med i aviser(Bergens Tidende så klart), radio og TV.
Samtidig med at vi besøkte mor, hadde vi også møte på det gamle bedehuset på Bjorøy. Her har jeg mange gode minner fra, og her ble selve "grunnsteinen" i mitt liv lagt, på søndagsskolen og i møter. Jeg er dypt takknemlig til de "gamle" pionerene som viste meg veg.
Videre fikk vi møte Edith sin søster og hennes familie + at vi fikk hilse på flere andre venner, og ha møte i Betania Knarvik/Isdalstø. Koselig å møte så mange igjen. Noen av de eldre er gått bort, men godt å møte de som enda var tilstede.
Spesielt hyggelig var det å møte Svein og Laila til en hyggelig kopp kaffe og en god prat før møtet, sammen med Sveins søster, Jorunn og hennes mann Svein Atle. I møtet fikk vi også hilse på våre gode venner Jakob og Ellen Åsebø + flere andre. Edith tok gitaren og sang i møtet, og jeg fikk dele Guds ord med dem. Det er først når en har vært vekke fra venner noen år at en ser hvor verdifullt vennskap er.
Bildene viser litt av vestlands-turen vår.

Bildene: Sammen med min mor hjemme i stua hennes i Skiparvik.
Edith synger i møtet i Betania.
Vi besøkte Bjorøy Bedehus. "Guds ord er vårt arvegods", står det på veggen.
Barndomshjemmet i Skiparvik på Bjorøy.
Båthavna i Skiparvik. Bergen lufthavn, Flesland til v. i bakgrunnen (på andre siden av fjorden).
Hjemme hos våre gode venner Svein og Laila Børtveit.