God jul og godt nyttår.

Vi vil gjerne få lov å si et stort og hjertelig takk for all forbønn, omsorg og støtte til oss og arbeidet gjennom året. Samtidig ser vi fremover til nye seire i året som ligger foran oss. Vi vet ikke hva dette året inneholder for oss, men de samme løftene som vi fikk bygge våre liv og vår tjerneste på i dette året, er like reelle for neste år.

12. eller 13. januar drar jeg sammen med Rune Edvardsen og hans team til India for 3 ukers kampanjer og predikantseminarer. Jeg skal være med og undervise på seminarene. Straks vi er hjemme sette vi igjen kursen mot Kroatia hvor oppgavene venter på oss.

Vi vil med dette gjerne få ønske deg og dine en riktig god og velsignet jul og et rikt og fremgangsrikt nytt år. Gud er trofast.
Hjertelig hilsen Edith og Øystein

På bildet ser du trillingene sammen med sin store-søster som sammen med 350 andre fattige barn i Durdenovac fikk julepakker fra oss.

2500 julepresanger deles ut til barn fra fattige familier.

Det er en enorm innsats fra menighetens unge så vel som voksne når 2500 julepakker skal deles ut i løpet av en uke. Først ut i år var Durdenovac. Lørdag 12. des. hadde vi invitert 350 barn med deres foreldre til 3 forskjellige juleforestillinger med dukketeater, musikk, appell og utdeling av pakker. Hele 3 ganger mer enn fylte vi lokalet vårt. Stemningen var helt på topp. De unge fra menigheten i Orahovica fremførte julespillet med dukkene på en helt professjonell måte. Barn of foreldre var helt med og klappet begeistret. Da Jeremy spilte "Jingle bell" på trombonen, ble det trampeklapp. Dette var uten tvil årets høydepunkt for både barn og voksne i Durdenovac. Gleden og forventningen da pakkene ble delt ut, kan bare ikke beskrives.
I løpet av denne uka skal dette gjenta seg i en rekke landsbyer i områdene rundt Orahovica, før det hele avsluttes i menighetslokalet i Orahovica søndag kveld.
Bildene får fortelle resten av historien.

"Ediths butikk"

Det er et rom i 2. etasje menighets-senteret her i Orahovica som har fått navnet "Ediths butikk". Her kommer barn og voksne fra fattige kår og får hjelp. Her finner de klær, sko, kopper og kar, - og er de riktig heldige kan de finne en lysekrone som en gang har hengt i et hjem på sør-vestlandet.
Det er nødhjelp som vi har fått fra våre to damer i Sokndal, -eller vi har hatt det med i vår egen bil når vi har kjørt nedover.
Her i Ediths butikk finnes det ingen kortautomat eller klingende kassa-apparat. Her er alt gratis. Her kan de "kjøpe" uten penger og uten betaling. I dag var det igjen en fattig mor innom. Hun har tre barn og en mann som er alkoholiker. Gleden var stor da hun fant seg et par sko til seg selv, og klær til barna. Slik får vi være med å formidle kjærlighetens budskap på en praktisk og konkret måte.
Mandag 14. des. kjører vi hjemover for å feire jul med våre egne. Når vi så en gang over nyttår setter turen nedover igjen, er det fullt under taket på minibussen vår, - da fylles "Ediths butikk" opp igjen. Igjen kan nødlidende komme og få hjelp. Dette er en deel av vår tjeneste og en del av vår hverdag.

Bildet: Edith pakker ut kopper fra Sokndal som vil havne på et bord i et fattig hjem her i Kroatia.

A Prophetic Word for Durdenovac.

As I was preparing myself for my message Sunday night, Dec. 6th.2009, these words from the Lord came to me for Durdenovac.
In humbleness I pass them on to you.
Yours in Christ, brother Oeystein Sandtorv.


DURDENOVAC, HEAR THE VOICE OF THE LORD.
I will bring you back to life.
I will bring you back to harmony with Me, says the Lord.
I am calling you Durdenovac, from death to life. From Darkness into My light.
I will restore you. I will bring the scattered bones together again.
I will restore broken relationship.
I will raise you up in unity and harmony with Me, - and with one another.
I will breath on you with My breath.
With My Spirit, says the Lord.
And you will understand what life is, -real life-, in fellowship with Me.
And there will be joy, -exceedingly joy.
Because I have come to you.
And for Me, says the Lord, nothing is impossible.
I can do it. And I will do it.
Because I do not depend on others opinion.
I am the Lord, and I do as I please.
I have come to this place to set people free.
I have come to bring people back to life.
My children, says the Lord: Can these dry bones of Durdenovac get life again?
My Children, be My voice to these dry bones, and call them back to life.
Prophesy over them, says the Lord.
I am God, and I am your Lord.
And I am calling you into my ministry of reconsiliation.
I am calling you tonight. I am calling you to dedicate yourself for the ministry.
For I am already calling by My Spirit on the dry bones.
I will bring them back, says the Lord, back to life,
back to fellowship with me and one another.
But My house must be ready. My people must be ready.
And I will do miracles, says the Lord.
And eyes of the heart will be opened, and people will see Me.
My people. It´s time to get ready.
For I will do it, and I will not delay, says the Lord.
..................................................................................

Tilbakeblikk på en fantastisk week-end.

Torsdag sist uke kom Pavle Chekov, leder for Ambassadors For Christ, Slovakia sammen med to ungdommer, Doug fra USA, og Mark fra Spania. Pavle og jeg hadde lagt opp til stort evangeliserings-seminar i Durdenovac på lørdag, og møter hver kveld. Det ble noen hektiske, men velsignede dager. Til seminaret kom det ikke så mange som vi hadde forventet. Det viste seg at det var en rekke andre ting som foregikk akkurat denne week-enden i en del menigheter. Men Pavle og jeg delte solid og inspirerende undervisning i evangelisering, og begeistringen var stor. Vi ble bedt om å arrangere nytt seminar til våren, - og det sier vi ikke nei til.
Kveldsmøtene var godt besøkt, og allerede på første kveldsmøtet i Durdenovac var det mange som søkte forbønn. Blant de som kom frem var det en som søkte frelse. Andre søkte hjelp til forskjellige behov.
Søndag kveld var det nesten 50 stykker tilstede, og en ung mor som var der med sine barn, kom frem da innbydelsen ble gitt for å ta imot Jesus som sin frelser. Det var så flott å se henne stå der sammen med sine to barn i bønne-køen.
Selv om en er sliten etter en week-end, veier gleden over å se hvordan mennesker blir møtt av Gud opp, og trettheten fylles med en indre glede.
I dag er Pavle og ungdommene over til Tuzla i Bosnia, men vil komme tilbake til oss i kveld for overnatting før vi i morgen, tirsdag kjører til fakultetet i Osijek. Der skal jeg ha muntlig eksamen med en av mine pedagogikk-studenter. Så som du forstår, dagene er fulle av oppgaver av variert art. Takk for all forbønn og støtte!

Bildene:
1: Pavle Cekov, -en ekte evangelist.
2: Sandra, Jeremy og Boshidar leder lovsangen.
3: Sandra studerer ved universitetet i Wien, Ungarn, men kom for å hjelpe oss med å spille piano til lovsangen,- det gav et ekstra løft!
4: En del av forsamlinger søndag kveld.

Storsatsing i Durdenovac denne week-enden.

"Gospel Weekend" eller på kroatisk: "Vikend Evandelja" har vi kalt denne weekenden. Vi starter først med møte her i Orahovica torsdag kveld, og så bærer det over til Durdenovac med møter fredag, lørdag og søndag kveld. Store plakater er satt opp over hele byen, og flygesedler med invitasjon deles ut til folk på gata. Vi setter spesielt fokus på ungdom, - men om noen skulle være i 80-årene, vil de være like velkommen. Vårt motto for menigheten er: "Frelse, fremtid og håp til folket!" Og vi legger sterk vekt på å være et inkluderende fellesskap, -ikke en sekterisk ekskluderende klubb for spesielt interesserte som passer inn i et mønster.
I tillegg til kveldsmøtene, har vi hel-dags seminar i evangelisering og menighetsvekst på lørdag. kl. 10.00 - 17.00. Invitasjon til seminaret er sendt ut til samtlige evangeliske menigheter i hele det østlige Kroatia, -Slavonia fylke.
Som hovedtaler har vi invitert Pavle Chekov, opprinnelig fra Makedeonia, men nå leder for Ambassadors for Christ(AFC) i Slovakia. Han er en kjempe-evangelist. Sammen med seg har han to unge aspiranter til tjeneste i AFC, en fra Spania og en fra USA. I tillegg skal jeg ta en del av undervisningen og ellers være vert for møtene og seminaret sammen med mine flotte medarbeidrer.
Denne week-enden kan bety et nytt gjennombrudd for Durdenovac, samtidig med at vi tror de som kommer på seminaret, vil få en ny giv å ta med seg hjem til sine respektive menigheter.
Stå med oss i bønn for denne week-enden.

Levende celle-grupper.

I går kveld, onsdag. var det igjen celle-grupper i Durdenovac og Chacenci. Vi var med i gruppa i chacenci i hjemmet til Lela. Lela er enke, og gir all sin fritid til menighetsarbeidet. Tre av dem som var tilstede var ikke frelst, -en var en new-ager, en var en ung bosnisk jente og en kroatisk nominell katolikk. Det ble en livlig kveld! Men Guds Ånd tok fatt i oss, og det ble tid for refleksjon og å tenke gjennom fastlåste meninger.
Det er spennende å drive menighesplantning.

Den første spiren til en menighet i Kutjevo.

I lengre tid har vi opplevd en indre stemme om å starte med møter også i Kutjevo. En familie, Romeo og Sandra med sine 5 barn, som tilhører menigheten her i Orahovica, er de eneste evangelisk troende i byen. Onsdag tok vi turen over Papuk-fjellene for å besøke dem. Turen tar en halv time på den smale og kronglete veien. (Det var her jeg kjørte utfor og knuste bilen for to år siden, men vi lar oss ikke skremme av det!)
Romeo er politimann og Sandra tar seg av hus og hjem + sine husdyr(kaniner, høns, og kalkuner) + en fin kjøkkenhage. Romeo er også en fin forkynner, og vi bruker ham ofte til å tale både i Orahovica og Durdenovac.
Vi hadde en fin stund sammen hvor vi fikk legge planer for å plante en ny menighet i Kutjevo. Vi vil begynne med ett møte i uka i hjemmet deres, og senere ta i bruk et hus de har mere sentralt i byen.
Vi opplever at vi har lagt de første såkornene i jorda for en ny menighet. Vær med oss i bønn for en jevn og fin vekst og så en rik innhøstning.
På bildet ser du Romeo og Sandra sammen med to av barna sammen med Edith og Stevo.

Tanker omkring en hjelpesending.

Etter måneder med innsamling, sortering, pakking og ikke minst slit for å skaffe midler til transport, -så var de her; Brit Helene Stene, hennes svigerinne Olaug Stene og de to sjåførene, Hans og Edwin. 2500 km er tilbakelagt gjennom Europa da de endelig kan rygge på plass fremfor AGAPE-senteret i den evangeliske menigheten i Vokuvar. Villige hender hjelper til med å losse den store traileren på rekordtid.
Leder for AGAPE, Maria, smiler takknemlig og fornøyd.
Dagen etter kommer folk i flokk og følge, serbere, kroatere og sigøynere, og forsyner seg med klær, sko, møbler, kjøkkenutstyr..... I løpet av daqen er det meste fordelt til mennesker som mangler det meste. En hjelpesending har nådd sitt mål.
Etter et par dagers pust i bakken, setter de igjen kursen hjemover, og en ny økt med innsamling starter for de to damene fra Sokndal. Under turen sover de i førerhuset på den store traileren. Det er en køye, så en sover bak setene, en i setene og en på gulvet. De vil ikke bruke penger til overnatting på hotell langs ruta de kjører. Først når de kommer frem finner vi overnatting for dem i private hjem.
En kan undre seg, - hva er det som driver disse to, -ikke helt unge damene-? Alder og helsetilstand skulle tilsi at de gjerne kunne finne sin plass i en gyngestol med hekletøy mellom hendene. Men de står på. Brit Helene mener de har fått sitt oppdrag fra Gud. Og der er vi enige!
Nå planlegger de ny hjelpesending til våren. Samtidig med at jeg vil si dem et STORT OG HJERTELIG TAKK for deres fantastiske innsats og hjelp, vil jeg også oppfordre alle til å støtte dem i arbeidet både med ting som kan være til hjelp her nede, økonomiske midler til transport, og praktisk hjelp til sortering og pakking.
Igjen, Et stort takk til Brit Helene, Olaug og sjåførene, Hans og Edwin!
Hilsen Øystein Sandtorv

Menigheten feiret 1.års jubileum.

Menigheten feiret 1-års jubileum.
Søndag 25. oktober kunne vi med stor takk til Gud markere 1.års jubileum for menigheten i Durdenovac. Det har vært et begivenhetsrikt år. Først av alt: Vi har fått oppleve å be til Gud med nærmere 30 stykker til frelse gjennom dette året. Vi har hatt to dåpshandlinger, - 4 stykker er blitt døpt,- og dåpskøen vokser. Vi er blitt anerkjent av AOG Croatia som en selvstendig menighet innen AOG-fellesskapet. Vi har hatt flere evangeliserings-seminar, hatt konserter for såvel barn som voksne, delt ut julepresanger til flere hundrede fattige barn, har mottatt og delt ut en stor hjelpesending fra Brit Helene og Olaug i Sokndal. Dette i tillegg til våre 3 ukentlige møter og samlinger.
Fremfor oss ligger store utfordringer og planer. Allerede den 20 nov. inviterer vi samtlige menigheter i østlige Kroatia (Slavonia fylke) til stort evangeliserings-seminar og Gospel-weekend. Pavle Chekov, leder av Ambassadoors for Christ i Slovakia blir vår hovedtaler. I desember er det ny runde med julegaver og dukketeater for fattige barn og deres familier. Og så, - Vi har kalt et ungt ektepar, Stevko og Katerina, til å bli våre medarbeidere. De vil etter planen begynne sin tjeneste hos oss i begynnelsen av Januar. Mere om dette etterhvert.
Vi vil nå behøve hjelp til deres lønn, -og ellers utgifter i forbindelse med leilighet, helseforsikring etc. Jeg lager en egen melding på dette senere.
Som dere forstår, Vi har hendene fulle, men opplever samtidig Guds rike velsignelse, - å vandre i ferdiglagte gjerninger er ikke stress, - det er en stor glede.
Bildene:
Ikke sjelden er vi nå over 40 stykker på søndags-kveldsmøtene. Og folk kommer for å oppleve den frigjørende atmosfæren og for å møte Gud.
Slavitsa og Edith med burdags-kaka til 1-åringen. Den smakte skikkelig godt!
Fra fjor-årets juleforestilling med evangeliet presentert gjennom dukketeater.
Menighetslokalet vi leier av Sjakk-klubben i Durdenovac. Vi har plass til nærmere 100 personer, - men har vært opp i 130 ved jule-forestillingen. Da stod de langs veggene.

En kort notis i en travel hverdag.

Det blir bare tid til en kort liten notis i dag. Traileren med nødhjelp satte kursen hjemover igjen i går ettermiddag. Vi er takknemlig for den flotte lasten med nødhjelp til Vokuvar. Litt tok vi også av her i Orahovica.
I dag er jeg på seminar ved fakultetet i Osijek. Det er en markering av "20 Years of Freedom" etter kommunismens fall. Det er delegater fra Makedonia i syd til Bulgaria, Romania, Bosnia, Serbia, Kroatsia ++++. Konferansen er over på lørdag, og da blir Stevo, - vår kommende medarbeider? med meg til Orahovica. Han skal være med oss i 2-3 uker for å bli kjent med arbeidet. Be at Herren viser oss klart om det er Guds vilje at det er han og kona som skal bli våre medarbeidere.
I kveld er det stor høytidelighet på fakultetet. To personer skal utropes til æres-doktorer, - da må jeg kle meg i finstasen med kappe og øvrig akademisk utstyr :=) ja, ja, slik er det nå...
Skal legge inn mere på denne bloggen i morgen.
Bildet viser Edith sammen med "mannskapet" som kom med hjelpesendingen. De står fremfor et skilt som viser at det enda ikke er ryddet for miner like bak dem.

Bryllup, hjelpesending og mere....

Lørdag ettermiddag kl.18.00 hadde vi historiens første evangeliske bryllups-seremoni i Durdenovac. Det flotte paret, Zoran og Martina gav hverandre sitt JA i nærvær av familie og venner i en fullsatt sal. Vår pastor i Orahovica, Slobodan Stojkovic, stod for selve det formelle ved vielsen, mens jeg hadde gleden av å tale til brudeparet og gjestene.
Etterpå kjørte vi i kortesje til Park Hotel i Nasice for å feire. Det ble en fantastisk kveld. Søndag kveld kom de til møte i Durdenovac, og Zoran hadde med seg den flotte bibelen jeg overrakte dem som gave fra menigheten. Vi ønsker dem Guds velsignelse på veien videre.

Traileren med nødhjelp fra Norge laster opp i morgen kl. 12.00 og kl. 21.00 seiler de ut fra Stavanger til Hanstholm. Vi venter dem ned her lørdag kveld. Mandag blir de så fortolling i Vokuvar og lossing. Be for en trygg tur nedover, og at fortollingen vil gå uten problemer.

I slutten av neste uke får vi spesielt besøk. Vi har kalt et ungt ektepar fra Makedonia/Slovakia til å tjenestegjøre som evangelister i menigheten. Han kommer nå for å være her i 3 uker for å bli kjent med den nye, unge menigheten, og så ber vi om Guds ledelse for dem. Han gjorde ferdig sitt 4 årige studie i teologi ved fakultetet i Osijek nå i vår, Samtidig er han en fin lovsangsleder, og hun er utdannet pianolærer og er utrolig dyktig ved pianoet. Jeg vil senere komme tilbake med navn og bilder. Be om Guds ledelse for dem, og at vi vil klare å reise de midler som treengs for å underholde dem.

Vi takker alle dere som trofast står med oss i arbeidet. Gud velsigne dere rikelig!

Her følger min bryllupstale til brudeparet ( den skriftlige versjonen):

Dear Zoran and Martina, family and friends.
A few days ago I met Zoran and Martina as they came to talk with us concerning the
wedding. Zoran was wearing a special T-shirt with an illustration of a bride and a groom.
The bride had a big smile on her face, but the groom looked rather sad, -and the text on the shirt said: “GAME OVER.” But I can assure you, Zoran, - and all of you, that game is not over. It is now it starts for real.
I like to read a short text to you from Rom. 12; 9-10. "Love must be sincere. Hate what is evil; cling to what is good. Be devoted to one another in brotherly love. Honor one another above yourself," (NIV translation)
Life as a married couple is like a life-long journey together. Often into places we have been before, - and I could say a lot about that, but then we will not reach the restaurant in time for dinner.
But life also takes us into places where we have never been before, -and that journey starts for the two of you today.
When you come to places you have never been before, it would be wise to at least have a map, - or listen to people who have been there before, for advice.
20 years ago Edith and I were pastors for a church in Spain. One day we took the ferry across from Gibraltar to Marocco together with two friends. And we had never been there before.
As we entered the dock in Marocco lots of official guides flocked around us asking if we needed a guide. But politely, we refused them all.
Then one young gentleman, -he also a guide-, came over and asked if we needed a map. Oh, yes, we said. He gave sign that we should follow him, and we thought he would take us to a kiosk where we could buy a city-map. So after walking for a while, we stopped and asked him: Where is the map?
With a big smile he turned to us, pointed at himself and said: "I am the map"! There were nothing else for us to do, but to laugh.
And this living map, -if I should call him-, took us into small alleys and shops we would never been able to find without that living map. We for sure had a nice day and enjoyed the whole day together with him.
For our lives journey, God has provided us a living map. Zoran and Martina, - that also includes you as you are starting your journey together today. Jesus said: “I am the way, the truth and the life. No one comes to the Father but by me.” Meaning, -No one finds his way without that living map.
Edith and I have had the joy of following that living map together for more than 47 years. So I can for sure say that I speak with some experience, - and even authority here today.
First of all, - for the life long journey-, you will need a source of energy. Like a car would need petrol or diesel , so do you need a source of energy to keep you going, and to fill,- and even refill again and again when needed. That source is called LOVE. In the Greek language in the New Testament there are 2 words for love: AGAPE and PHILOS. And the AGAPE-love, the God given love-, is the source for the ongoing journey through all circumstances. And it is even the AGAPE-love that is the source for our philos-love.
As you will travel through new and different scenery and landscape, places you have never been before, -sometimes rough and difficult, and you might not know how to handle the situation, then remember: The source of LOVE will always be there for you. The name of that source is Jesus Christ. And at any point you can stop and refill. He said: Call upon me on the day of trouble, and I will deliver you.
As we are passing through changing and challenging landscape, you will discover that even you are changing. Your way of expressing your love towards one another will change as you travel together. It starts like a wild little waterfall in a creek, - but after some years it turns into a deep river. But the source, God, is the same, and the element, the love, is the same.
Sometimes in our lives journey we also experience like being sailing across an open and cold ocean. There are dangers in the water that you can barely see. The big mistake of the captain on Titanic was that he ignored the dangers of the icebergs floating in the cold water he was passing through.
There are timers in our lives, - and those days will come to you as well-, when there are icebergs in the water where the two of you are sailing. Don´t ignore them.
Why?
What you can see above the water is only a small part. The part down in the cold water is 9 times bigger than the visible part. And it was the part under the water that ripped Titanic apart.
In a way I can say it was not the iceberg alone that sank Titanic, but the ignorance and pride of the captain.
So, in times like that, sailing through cold water, be sure to turn to the pilot in charge, Jesus Christ, and ask Him to help you through, and He will!
Let us now look at some wise words from some kids 7 – 9 years old, and here what they think about love.
The first question they were asked was: “Why do people fall in love”?
One 8 year old boy named Manuel answered like this: “ I think you are supposed to get shot with an arrow, but the rest of it is not isn´t supposed to be so painful.”
On the question,- “What falling in love is like”, 9 years old Bark answered: “It´s like an avalanche where you have to run for your life”.
Well, Zoran and Martina, It´s too late to run now. Pastor Slobodan is soon ready to announce you husband and wife.
Then the most important question was this: “How do we make love endure?”
7 years old Dick answered like this: “Spend most time loving instead of going to work.” And Dave, 8 years old said: “Be a good kisser. It might make your wife forget that you never take out the trash.”
If you would ask a 67 years old husband with more than 47 years experience the same question, he would say: “Yes, spend a lot of time loving one another, but don´t forget work. And Zoran, don´t forget to take out the trash.
Then finally, - never forget the source of love!
God is love, and He will fill you with His agape and enrich your philos, -the love you can share with one another through all life.
Zoran and Martina, have a wonderful and loving journey together-. What ever comes in your way, let love be the answer to it all.

Nyheter fra Kroatia.

En uke er gått, - en ny har tatt fatt. Slik er det. Men midt i disse dagene som kommer og går, hvor dager blir til uker, uker til måneder, - og måneder til år, opplever vi Guds store omsorg og nærhet både i liv og tjeneste.
I går, søndag, hadde vi nattverds-møte i Durdenovac, over 30 samlet. Jeg hadde fått et klart vekkelses-budskap knyttet til Joh. 3: 14 - 18. Jeg hadde først talt her i menigheten i Orahovica. Tema: Levende tro. Så på ettermiddag møtte vi paret som vi skal vie på kommende lørdag. Bruden ble frelst hos oss(var en frafallen) for noen måneder siden, og da ville hun ikke lenger "leve i synd som samboer", proklamerte hun. I går kveld tok også han sitt standpunkt og tok imot Jesus. Det var herlig å se dem stå sammen og motta nattverden. Det blir et flott par, Zoran og Martina!!
Ellers skjer det mye her på bygget. Sist uke ble laminat-gulvene lagt i de to gjesteleilighetene. Så nå er de snart klar for å ta imot dere som vil komme på besøk.
Ellers er kontoret mitt ferdig, - og jeg har flyttet inn. Kjennes godt. Det som nå er vår store utfordring, er oppvarmingen av bygget nå når vinteren kommer. Komplett varmeanlegg for hele bygget vil koste oss ca. 80.000,-kr. Vi har bestilt anlegget i tro!!!
Denne uka skjer det ting både hjemme i Norge og her. Den store traileren med nødhjelp lastes opp i Sokndal på onsdag, og neste mandag setter den kursen mot Vukovar her i Kroatia.
Her hos oss har vi hus-møter i to hjem på onsdag kveld, i Durdenovac og Feri Chanci.
Ellers vil vi si takk til dere som hadde kafe på Frivillighets-sentralen i Kvinesdal sist onsdag. Alle spiste og ble mette. Takk skal dere ha som stilte opp og gjorde en fantastisk jobb.
Bildet av forsamlingen er fra en tid tilbake.
Den store traileren til "En hjelpende hånd".

Virksomheten i full gang.

Så, endelig ble det tid til en liten melding til dere igjen. Dager og uker flyr. Men midt i travelheten opplever vi Guds nærvær og Hans velsignelse. Sist søndag var det godt over 40 samlet til møte i Durdenovac, og det ble en lang kø med mennesker som søkte forbønn. Det ble sent før vi endelig kom oss hjem igjen. Men Gud møtte mange behov, både fysiske og åndelige.
Edith og jeg tok oss tid til 3 dager i Ungarn i slutten av forrige uke. Vi besøkte byen Heviz ved Balatonsjøen, hvor Ediths søster var sammen med en reisegruppe fra Norge. Det ble 3 forfriskende dager med bading i varme kilder, avslapping og god mat. Sommeren hjemme i Norge viste seg ikke fra sin beste side i år, så det gjorde godt å få lade batteriene skikkelig. Vi har, - og har ellers hatt- et utrolig vær her nede siden vi kom. I dag er det +26 på gradestokken, - og det tar vi imot med takk.
Ellers har vi begynt med husgrupper i menigheten annen hver uke. Så langt er det to grupper, - og det er fullt hus begge steder. Her kommer venner og naboer for å høre vitnesbyrdene og bli bedt for. Allerede på første samling i en husgruppe, var det en som ble frelst og en som ble helbredet. I kveld, onsdag, er det Jeremy som har bibelstudie i menighetslokalet, - og så neste onsdag er det husgruppe igjen.
Som jeg kanskje nevnte i forrige blogg, er vi nå blitt anerkjent som selvstendig menighet av de evangelispe pinsemenighetene her i Kroatsia (AOG). Det er både en utfordring og en anerkjennelse.
I morgen, torsdag, skal jeg ha samtaler med et par som ønsker at jeg skal vie dem. Hun var en frafallen, men blr frelst på et av våre møter for ikke lenge siden, og nå vil hun og samboeren at jeg og pastor Slobodan skal vie dem. Det blir den 16.okt. Igjen en merkedag for menigheten.
Ellers har vi det godt på alle felt. Vi er endelig kommet i orden i leiligheten her på menighets-senteret, og selv om vi har bare 51 m2 å bevege oss på, trives vi i vårt lille "reir" her opp under taket i 3. etg.
Jeg har endelig fått inn møblene og ellers utstyret på kontoret mitt, og håper å være i orden med det også på lørdag. Så langt er det bare laptoppen som holder kontakten med utenverdenen.
Gud velsigne dere alle, -og takk for at dere står med oss i arbeidet.
Edith og Øystein

Bildene:
1: Utsnitt av forsamlingen under årskonferansen for pinsebevegelsen (AOG)i Kroatsia.
2: Boshidar og Jeremy leder lovsangen i Durdenovac.

Tilbake i Kroatsia.

Så er vi igjen tilbake i Kroatsia, og til tjenesten vår her.
De siste dagene i Norge besøkte vi en venneflokk på Skotterud. Veldig hyggelig å møte disse vennene igjen. Videre besøkte vi "Word of Life"-menighetene på Askim og i Oslo. Det er menigheter med hovedsakelig filippinere i Norge.
Vi er enda ikke kommet skikkelig i orden med mitt nye kontor i menighetsbygget, men håper at jeg kanflytte inn på nylagt gulv på mandag. Da vil jeg komme med mere fyldig rapport og bilder på bloggen. Dette som en liten hilsen fra "laptoppen". Vi trives i vår lille leilighet i 3.etg. på menighets senteret her i Orahovica, og nå er nesten alt på plass. Skal henge opp gardiner i morgen.
Ellers opplever vi endelig sommer, -etter en svært så våt og regnfull sommer.

Ny hjelpesending til Balkan.

Den 19. oktober setter den store traileren til "En hjelpende hånd" igjen kursen mot Kroatia. I tillegg til de to sjåførene, blir også primus motor for hjelpesendingen, Brit Helene Stene og hennes medhjelper, "Lilleba" Olaug Stene, med. De har gjort et fantastisk arbeide med å samle inn, sortere og pakke alt som skal på traileren fra Sokndal. Vi besøkte de to driftige damene i går i den store lagerhallen i Sokndal, og kan bare konstatere,- dette blir en fantastisk hjelpesending.
Denne gangen går hjelpesendingen i sin helhet til byen Vukovar i Kroatsia. Det var her den tragiske krigen hadde sitt utspring i 1991, og enda er det dype sår og store behov. En slik hjelpesending vil fortelle dem at det er noen som tenker på dem i kjærlighet og med omsorg.
Vi kan ikke annet enn å ta hatten av for disse to driftige damene.

På gamle trakter....

Det er alltid hyggelig å komme hjem til "gamle trakter" hvor en trådte sine barnesko. Mange gode minner dukker opp.....
Også i år fikk vi tid til en ukes tid på vestlandet, Bjorøy, -hvor jeg vokste opp, og Lindås kommune hvor vi bodde i flere år før vi ble sørlendinger i kvinesdal.
Jeg har en mor som er 93 1/2 og bor i vårt barndomshjem på Bjorøy. Frisk og vital til både kropp, ånd og sjel. Det var godt å få være noen dager sammen med henne. Hun er bare helt fantastisk. Ofte tenker jeg på: Tenk for en rikdom det er å ha en mor som er over 93, men allikevel så vital. Hver dag er hun ute og går lange turer og følger med i aviser(Bergens Tidende så klart), radio og TV.
Samtidig med at vi besøkte mor, hadde vi også møte på det gamle bedehuset på Bjorøy. Her har jeg mange gode minner fra, og her ble selve "grunnsteinen" i mitt liv lagt, på søndagsskolen og i møter. Jeg er dypt takknemlig til de "gamle" pionerene som viste meg veg.
Videre fikk vi møte Edith sin søster og hennes familie + at vi fikk hilse på flere andre venner, og ha møte i Betania Knarvik/Isdalstø. Koselig å møte så mange igjen. Noen av de eldre er gått bort, men godt å møte de som enda var tilstede.
Spesielt hyggelig var det å møte Svein og Laila til en hyggelig kopp kaffe og en god prat før møtet, sammen med Sveins søster, Jorunn og hennes mann Svein Atle. I møtet fikk vi også hilse på våre gode venner Jakob og Ellen Åsebø + flere andre. Edith tok gitaren og sang i møtet, og jeg fikk dele Guds ord med dem. Det er først når en har vært vekke fra venner noen år at en ser hvor verdifullt vennskap er.
Bildene viser litt av vestlands-turen vår.

Bildene: Sammen med min mor hjemme i stua hennes i Skiparvik.
Edith synger i møtet i Betania.
Vi besøkte Bjorøy Bedehus. "Guds ord er vårt arvegods", står det på veggen.
Barndomshjemmet i Skiparvik på Bjorøy.
Båthavna i Skiparvik. Bergen lufthavn, Flesland til v. i bakgrunnen (på andre siden av fjorden).
Hjemme hos våre gode venner Svein og Laila Børtveit.

Tilbake fra Herlige dager i Kroatsia.

Det ble 12 herlige og travle dager for meg i Kroatsia. Bildene vil fortelle litt av historien.
Etter en nesten 5 timers lang kjøretur fra Budapest i Ungarn med Boshidar og Dragan var jeg endelig fremme i Orahovica. Allerede samme kveld, - fredag-, talte jeg på møte i Durdenovac. Her ble en frelst! Han heter Miroslav. Det var herlig å møte vennene igjen. Så gikk det slag i slag med møter søndag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag. Siste søndagen startet med dåp kl. 09.00 i innsjøen ved Orahovica. Miroslav som ble frelst fredagen i uka før og Angelka ble døpt. Etterpå var det fest-stund i menigheten i Orahovica kl. 10.00 og på kvelden i Durdenovac.
I tillegg til alt dette fikk jeg tid til å ordne med å klargjøre vår nye leilighet i menighetslokalet i Orahovica. Elektrikere, rørleggere, snekkere og malere er nå ferdige med sitt, - endelig! Nå er sofaen er på plass, - og ellers det aller meste. Takk til alle dere som har hjulpet med midler for å få det til!
Fremfor oss nå ligger travle uker med en rekke besøk i forskjellige menigheter.
Hilsen Øystein
Bildene: Forsamlingen i Durdenovac siste søndag kveld.
Sammen med Miroslav som ble frelst og døpt.
Angelka "oppreist med Kristus" like etter dåpen.
Kjøkken-kroken og sofa-kroken i vårt lille nye hjem i Kroatsia.

Hektisk ferie med mange møter.

En hektisk "ferie" med mange møter venter oss framover.
Den 31. juli drar jeg tilbake til Kroatsia for 14. dagers møter. Vår nye menighet trenger meg.
Her er en oversikt over en del av møtene i Kroatsia:

Fred. 31. juli kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Sønd. 02. aug. kl. 10.00 Betania, Orahovica
kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Tirsdag 4.aug. kl. 19.00 Betania, Orahovica.
Onsdag 5.aug. kl. 19.00 Kr.Fellesskap, Durdenovac.
Torsdag 6.aug. kl. 19.00 Betania, Orahovica.
Fredag 7. aug. kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Søndag 9. aug. kl. 10.00 Betania, Orahovica.
kl. 19.00 Kr. Fellesskap, Durdenovac.
Tirsdag 11.aug. kl. 19.00 Betania, Orahovica.

Onsdag 12. august, retur til Budapest og fly til Norge.
Under møtene i Norge vil vi spesielt presentere et prosjekt for å bygge opp et hjelpe-senter for foreldreløse barn og enker i Kisumu-distriktet i Kenya.
Her er møtene i Norge:
Fredag 14. aug. kl. 19.30 Hus-fellesskap hos Magnus og Marit Stokka, Kvinesdal.
Søndag 16.aug. kl. 11.00 Kirken i Dalen, Kvinesdal.
kl. 19.00 Filadelfia, Tonstad.
Torsdag 20.aug kl 18.00 Bjorøy Bedehus.
Søndag 23. aug. kl. 19.00 Betania Isdalstø, (Lindås kommune)
Søndag 30. aug. kl. 18.00 Filadelfia Vågsbygd (Kristiansand)
Søndag 6. sept. kl. 19.00 Filadelfia Mandal.
Fredag 11. sept. kl. 19.00 Sanitetshuset Skotterud.
Søndag 13. sept. Oslo. Sted og tid annonseres senere.

Mandag 14.september tar vi Kiel-ferja fra Oslo og starter vår tilbaketur til vår tjeneste i Kroatsia og Balkan.

Ha en fin ferie fortsatt !

Via Romania og hjem til Kvinesdal.

Hjemturen i år ble noe forlenget ved at vi ble bedt om å besøke den store menigheten, Elim Church, i Timisuara. De ønsket hjelp med å sette opp et plan for en nyetablering av menighets-bibelskole. Pr i dag er de en underavdeling av fakultetet i Osijek, men for å studere etter det opplegget, må en ha studiekompetanse. Nå ville de legge et opplegg til de mange som ikke hadde videregående skole. Mange evangelister og pastorer trenger en praktisk-teologisk grunnutdanning. Fra kommende skoleår vil vi engasjere oss noen weekender med undervisning i Timisuara. På det ene bildet ser du meg sammen med rektor Corneliu Constantineu og pastor Motz i menigheten. Bildet over er av bibelskole-bygget i Timisuara.
Samtidig med vårt besøk i Timisuara besøkte vi en enslig mor med to barn som vi støtter fast med Euro 100,- hver måned. Ildiko og hennes to barn, Patricia og Elvina. De trenger fortsatt vår hjelp for å overleve. På det øverste bildet ser du dem sammen med Edith.
Om du vil "adoptere" denne familien, og ta en del av kostnadene for å hjelpe dem, ta kontakt med oss. Ildiko snakker litt engelsk og kan kommunisere på enkel engelsk via internett.

Flott stevne i Sarons Dal

Etter en forlenget hjemtur, -via Timisuara i Romania-,(skriver mere om det i en senere blog) kom vi hjem noen dager før stevnet åpnet i Sarons Dal. Jeg hadde lovet å hjelpe under samtlige kveldsmøter med simultan-tolking fra norsk til engelsk for utenlandske gjester. Det betyr at jeg oversatte alt som ble sagt og endatil en del av sangene, samtidig med at det skjedde. Det krever sitt å høre neste setning samtidig med at en gjentar setningen som er sagt på engelsk. Etter 2 timers lange møter kjenner en seg naturlig nok sliten, -men samtidig velsignet.

Det ble et fantastisk flott stevne. -og høydepunktet var naturlig nok besøket av evangelist Reinhard Bonnke på onsdagskvelden. Jeg hadde gleden av å få hilse på ham og utveksle noen tanker før han hastet videre til flyplassen....

Samtidig med at stevnet pågikk har vi holdt på med å pusse opp stua i huset vårt. Nå nermer det seg slutten, - og det skal bli godt å bli ferdig.

Fredag 31.juli drar jeg tilbake til Kroatsia for 14 dager. Vår nye menighet i Durdenovac trenger meg.

Historisk dåp.

Hei.

Det er en tid siden vi la inn nyheter på bloggen, men vi har vært på reise, og like før det, var det flytting, så vi hadde ikke tilgang til nettet. Men her er vi igjen, med noen små oppsummeringer.

Like før vi drog hjem, hadde vi en historisk dåp i innsjøen i Orahovica. Det er første gang det har hendt. Og de to dåpskandidatene, Lidija og Nikola, var de første fra Durdenovac som ble døpt. Vi har fått melding etter at vi kom hjem at nå er det flere som vil bli døpt.

På bildene ser dere meg sammen med dåpskandidatene like før dåpen, og selve handlingen. Det siste bildet er fra menigheten i Orahovica hvor vi hadde forbønn-stund for de nydøpte.

Barnevelsignelse og en som ble frelst.

Begivenhetene står i kø. Vi hadde et velsignet formiddagsmøte i dag hvor lille Sara ble båret frem for menigheten og velsignet. Foreldrene, Branko og Zjeika, som jeg hadde gleden av å være med å vie for vel 2 år siden, hadde all grunn til å stråle av glede. Zjeika som har passert 40, hadde et tøfft svangerskap, -og en enda tøffere fødsel. Men Herren holdt sin hånd om både henne og lille Sara, og hun er en liten solstråle. På det ene bildet ser du meg holde lille Sara under velsignelsen. Branko og Zjeika til venstre, min tolk Nikoleta og vår pastor Slobodan til høyre.
Neste bildet er utenfor det enkle hjemmet deres i en liten landsby vest for Orahovica. De hadde invitert oss sammen med noen venner til en enkel servering utenfor huset sitt i dag.

I kveld hadde vi så et herlig møte i Durdenovac igjen. Stadig dukker det opp nye mennesker, -i kveld var det en ung muslimsk mor som kom sammen med sin lille datter. I avslutningen av møtet søkte hun frem til forbønn for å ta imot Jesus som sin Herre og Frelser. Hun strålte av glede etterpå. Nå var hun fri fra treldommen hun hele sitt liv hadde levd under.

Det var vår unge misjonær fra USA, Jeremy Bohal, som talte i kveld. Her tolket av Sandra, som også trakterer pianoet på en fantastisk måte.

Neste søndag kl. 09.00 er det dåp. Det blir en stor begivenhet. For første gang i historien skal vi ha dåp i en innsjø her ved Orahovica. Be at vi må få alle tillatelser i orden. Her må vi ha polititillatelse for en slik sak når det skal skje i det offentlige rom. Sjøen er samtidig distriktets offentlige badeplass, så vi vil nok få mange tilskuere selv om det er tidlig på morgenen.